Kundemanual
For Livea xpress instruktører
Under ser du hele kundemanualen for Livea xpress. Nederst kan du også laste den ned som pdf og evt. skrive den ut.
Emner
- Tallerkenmodellen
- Styrke
- Kondisjon
- Karbohydrater
- Proteiner
- Fett
- Butikkrunde
- Praktisk matlaging
Under kursets varighet vil kostholdet settes opp som følger
• 5 måltider hver dag
• 3 av dagens 5 måltider byttes ut med Livea måltid – her er det valgfritt hvilket. Vi benytter MRP produkter i denne prosessen. Alle Livea middagsretter kan benyttes.
• Lunsj og middag lages etter tallerkenmodellen
o Lunsj uten stivelse (pasta, ris, potet mm)
o Middag er med stivelse o Fordeling av næringsemner på tallerkenen er som følger:
½ tallerken grønnsaker (anbefaler grønne grønnsaker)
¼ tallerken protein (fugl, fisk eller kjøtt) kan omsettes i 150 gr ferdig tilberedt vare
¼ tallerken karbohydrater (ris, pasta, potet, korn) – kan omsettes i mengdemål med størrelse lik en mellomstor potet
NB! Det er valgfritt om dere har stivelse til lunsj eller middag. Vær nøye med mengdemålet.
• Unngå følgende når du er i vektreduksjon/kursets varighet.
o Oljer
o Dressinger
o Alkohol
o Frukt
o Meieriprodukter
o Blandingskrydder som grillkrydder/sitronpepper mm
• Spis rent – lek med smaker av krydder og urter
• Anbefaler å øke hverdagsaktiviteten med 15 min rask gange ut i verden og 15 min rask gange tilbake, pulsen opp.
• Husk at all aktivitet er god aktivitet, jo mer du beveger deg fremover, jo bedre innvirkning vil det ha på vektreduksjonen.
• Husk omega 3 og multivitamin
• Drikk rense-te/ forbrennings-te som en kur de neste 4-6 ukene. Dette vil ha en god innvirkning på kroppen når dere skal inn i en vektreduksjon.
• La hoved inntaket av væske være vann. Lykke til! ☺
Tallerkenmodellen
Å finne en god måltidsrytme- og måltidssammensetning kan være en utfordring, både for normalvektige og overvektige. En god balanse mellom disse faktorene er viktig for å klare å opprettholde en sunn livsstil. Det finnes ulike måter å legge opp en måltidsplan på, og et godt hjelpemiddel er å benytte tallerkenmodellen, utviklet av Helsedirektoratet. Tallerkenmodellen er et enkelt og visuelt verktøy, som vil gjøre det lettere å opprettholde et sunt og variert kosthold, samtidig som man har kontroll på kaloriinntaket. Det finnes ulike varianter av tallerkenmodellen, og på Liveas Xpress benytter vi følgende modell:
Del en tallerken i to. Halve tallerkenen skal bestå av grønnsaker, frukt- og bær. Den andre halvdelen deles videre opp i to deler. Den ene delen skal bestå av proteiner (kjøtt, fisk, fjærkre, meieriprodukter osv), og den andre delen skal bestå av stivelse, i form av potet, fullkorns-varianter av brød, pasta og ris.
Ved å følge tallerkenmodellen til alle dagens hovedmåltid (frokost, lunsj og middag), er man langt på vei til et balansert og godt kosthold. I tillegg til hovedmåltidene bør man gjerne innta 1-2 mellommåltider, for å sikre en jevn tilførsel av næringsstoffer i løpet av dagen. Dette kan for eksempel være en frukt og en yoghurt, knekkebrød eller lignende. Fordeler man måltidene jevnt utover dagen, med 3-4 timers mellomrom, vil man få et mer stabilt blodsukker. Uten store svingninger i blodsukkeret, vil man lettere unngå fristelser og dermed klare å holde seg til sin måltidsplan.
Under kurset vil man erstatte enkelte av dagens måltider med LCD kosterstattere. Hvor mange måltider som skal erstattes vil være individuelt, og avtales direkte med kursholder. Vi anbefaler at tallerkenmodellen benyttes også etter endt kurs.
Styrketrening
Alle mennesker bør trene styrketrening i en eller annen form. Årsakene til hvorfor hver enkelt bør trene styrke kan være ulik. Dette kan blant annet henge sammen med alder, fysisk form, skader osv.
Styrketrening fører til økt styrke, bedre kroppsholdning, strammer opp kroppen og øker forbrenningen. Det er også påvist sammenheng mellom lav muskelmasse og økt risiko for tidlig død.
Styrketrening bør benyttes både som forebygging og behandling av sykdommer som diabetes, fedme, metabolsk syndrom (forhøyet blodfett, blodsukker, blodtrykk og midjemål), hjerte- og kar sykdommer, osteoporose (benskjørhet), ledd- og rygg smerter, samt angst og depresjon.
Styrketrening er ikke bare for unge. Eldre kan bedre sin funksjon i dagliglivet betydelig, ved at de for eksempel får redusert risiko for fall, samt at de styrker skjelett. To tiårs tap av muskelmasse hos eldre kan gjenvinnes etter to måneder med styrketrening.
Hvordan bør man trene styrke:
Belastningen skal være så tung at man maks klarer 8-15 repetisjoner. For at muskulaturen skal «se behov» for å utvikle seg, må man stadig utsette musklene for en høyere belastning enn den har blitt utsatt for tidligere. Dvs dersom man time etter time i sal bruker 3 kg manualer, vil ikke muskulaturen «se behov» for å bli sterkere. Den er sterk nok for den belastningen den blir utsatt for.
Damer er ofte redd for å få store muskler. Det skal veldig mye til. Det må mye og tung styrketrening over lengre tid til for at damer skal utvikle store muskler. De fleste damer trener styrke fordi de ønsker å «stramme opp» og da må styrketrening med forholdsvis høy intensitet til.
Hvor ofte bør man trene styrketrening:
Styrketrening er ferskvare og bør trenes ukentlig.
1 gang i uken kan gi en god effekt, spesielt med tanke på å opprettholde styrke og funksjonalitet.
Er formålet derimot å få en vesentlig forbedring av styrke, muskeltilvekst eller å få en strammere kropp, bør man sette av tid slik at man kan få trent styrketrening 2-3 ganger i uken.
Disse øktene kan være i 45 minutter. Tren gjerne hele kroppen under en og samme økt 1-3 ganger i uken. Legg vekt på de store muskelgruppene som rumpe/lår, mage/rygg og bryst/øvre del rygg. Velg gjerne flerleddsøvelser slik at du trener flere muskler i en og samme øvelse.
Husk progresjon!
Kondisjonstrening
Med utholdenhet mener vi kroppens evne til å opprettholde relativ høy intensitet over lengre tid.
Vi deler utholdenhet inn i Aerob og Anaerob energifrigjøring.
Aerob energifrigjøring er når kroppen har nok oksygen tilgjengelig og har tilstrekkelig med tid til å omdanne fett (primært) til energi for muskelarbeid. Dette skjer når man går/jogger med lav til moderat intensitet. Dette er en intensitet hvor man kan prate og/eller har mulighet for å utrykke korte setninger og ord. Denne intensiteten kan anses å være behagelig til litt anstrengende.
Puls (antall hjerteslag i minuttet) som ligger mellom 60-85 % av maks hjertefrekvens er arbeid med aerobe prosesser. Maksimal hjertefrekvens (maks puls) er antall slag hjertet maksimalt klarer å pumpe per minutt. Å måle en persons maksimale hjertefrekvens krever en del arbeid, men en grei tommelfingerregel for mosjonister er at man tar tallet 220, minus personens alder. Man vil da få personens maksimale hjertefrekvens. Denne metoden er ikke nøyaktig, men kan være en grei pekepinn.
Anaerob energifrigjøring er når kroppen ikke har nok oksygen tilgjengelig. Heller ikke nok tid til å omgjøre fett til energi. Dette forekommer når man jobber med høy til svært høy/maksimal intensitet. Anstrengelser hvor man yter maksimalt opp mot 2 minutter er arbeid med veldig høyt anaerobt arbeid. Kroppen benytter seg primært sine glykogenlagre (kroppens naturlige karbohydratlagre) som energi. I denne energifrigjøringen produserer kroppen mer laktat (melkesyre) i muskulaturen enn det kroppen klarer å ta bort. Det er da man blir stiv og «sur» i muskulaturen. Fysiske anstrengelser blir etter hvert vanskeligere og etter en viss tid umulig å gjennomføre. Man er tappet for energi, og orker ikke mer…
Eksempler på dette er ved løping/spurting med maksimal intensitet. Puls (antall hjerteslag i minuttet) mellom 85-100 % av maks hjertefrekvens er arbeid med anaerobe prosesser.
Det vil hele tiden foregå både anaerobe- og aerobe prosesser i kroppen vår. Det er lengden den aerobe fasen og hvor stor den anaerobe prosessen er som avgjør hvor lang tid det tar før man ikke lenger orker å for eksempel kunne løpe i dette tempoet.
God utholdenhet er viktig i hverdagen. En lang og slitsom arbeidsdag setter vår fysiske utholdenhet på prøve. Er vi bedre trent og har en god utholdenhet orker vi mer på jobb. Enkle og mer fysiske anstrengelser som å gå turer, dans i hyggelig lag, «småløping» for å rekke bussen eller toget, er bare noen få av mange eksempel på at en god utholdenhet er viktig i det daglige. God utholdenhet har også positiv effekt på det psykiske overskuddet.
Større krav til utholdenhet har vi i idretter og ved større fysiske anstrengelser på jobb og i det daglige. Idretter som langrenn, løping, sykling, roing, håndball og fotball er eksempler på noen idretter som har et stort krav til god utholdenhet.
Når man trener utholdenhet, skjer det en rekke positive fysiologiske endringer i kroppen vår. Blant annet kan det nevnes:
– Hjertet blir større og sterkere. Dette fører til et mer effektivt hjerte og mindre slitasje
– Lungene blir mer effektive. Kroppen tar lettere opp oksygen
– Vi får flere blodårer rundt musklene slik at transporten av oksygen, næringsstoffer og avfallsstoffer blir mer effektiv
– Musklene blir mer utholdende
– Mitokondriene i cellene øker i størrelse og antall – Fett og karbohydratforbrenningen blir bedre
– Kroppens evne til å få bort «melkesyren» blir bedre. Man blir ikke så fort «stiv» i muskulaturen
– Viljen og motivasjonen blir bedre og sterkere
Utholdenhetstrening er svært viktig for varig god helse og utholdenhetstrening bør prioriteres. Kroppens evne til å bruke fett som energi øker markant. Utholdenhetstrening bør derfor også prioriteres ved vektreduksjon og for å unngå å gå opp igjen i vekt.
Hvor mye skal jeg trene?
Utrente vil oppleve en viss effekt på muskel-, hjerte- og karsystemet etter kun 5-10 minutter med utholdenhetstrening. En rask økt er derfor mye bedre enn ingen økt. Lengre varighet regelmessig gir selvsagt langt større virkning.
Utrente kan begynne med 0,5-1 time samlet sett i uken. Dette kan deles over for eksempel 3 økter i uken à 15 minutter.
For de som er i «normal» fysisk form med et formål om å komme i vesentlig bedre form, bør man trene 2-3 økter i uken der varighet på hver økt er minimum 20-30 minutter. 4 økter i uken kan også vurderes hvis man har tid og motivasjon til dette. Det er viktig at man tenker progresjon. Man må gradvis øke varigheten på treningsøkten og alltid prøve å presse seg litt lenger enn hva man gjorde ved forrige treningsøkt.
Man anbefaler at man har en puls på 80-85 % av maks hjertefrekvens. Dette betyr at du puster litt tungt, men har evne til å kunne utrykke setninger og ord.
Progresjon
Det er viktig å tenke fremgang, og pushe sine egne grenser litt for hver treningsøkt. Skal kroppen forbedre seg, må den utsettes for stadig større belastninger. Kroppen vil da tilpasse/forbedre seg i takt med belastningsøkingene.
Karbohydrater
Karbohydrater er den viktigste kilden til energi for størstedelen av verdens befolkning, og Helsedirektoratet anbefaler at 50-60 % av vårt energiinntak dekkes av karbohydrater. Det finnes en rekke ulike varianter av karbohydrater, alt fra enkle sukkerarter til lengre kjeder som stivelse og ufordøyelige fiber. Vi deler som oftest karbohydrater inn i tre ulike kategorier; 1. Monosakkarider,
2. disakkarider og 3. polysakkarider.
Monosakkarider er de enkleste sukkerartene. De tre viktigste monosakkaridene vi har er glukose, fruktose og galaktose. Disse finnes i frukt, bær, honning osv og gir en naturlig søt smak.
Disakkarider består av to sammensatte monosakkarider, og de tre viktigste disakkaridene i vår kosthold er sukrose (vanlig bordsukker), laktose (melkesukker) og maltose (maltsukker). Sukrose = glukose + fruktose Laktose = glukose + galaktose Maltose = glukose + glukose
Polysakkarider er lengre kjeder av sukkermolekyler, og inneholder fra 10 til flere tusen monosakkarider. Vi skiller mellom fordøyelige og ufordøyelige polysakkarider. Et vanlig fordøyelig polysakkarid i vår kost er stivelse, som består av lange kjeder av glukose-enheter. Stivelse finnes kun i vegetabilske matvarer, og stivelsesrik mat er for eksempel brød- og kornprodukter, poteter, pasta og ris.
Kostfiber (cellulose) er det vanligste ufordøyelige polysakkaridene, og utgjør plantenes støttestruktur. Kostfiber (cellulose) kan ikke brytes ned av tarmens enzymer, og går derfor ufordøyd gjennom tarmen. Inntak av fiber har en rekke fordeler. Fiber vil binde til seg væske og øke i volum, og er dermed med på å holde metthetsfølelsen lengre. Dette vil også være med på å forhindre forstoppelse og utposninger i tarmveggen. Helsedirektoratet anbefaler et inntak på 25-35g kostfiber pr dag, og man finner kostfiber i blant annet grove kornprodukter, rotfrukter, belgvekster, grønnsaker, frukt og bær. Disse matvarene er i tillegg rik på vitaminer, mineraler og antioksidanter. Karbohydrater generelt inneholder 4 kcal, mens kostfiber inneholder kun 2 kcal.
Forslag på hvordan man kan få i seg ca. 30 g kostfiber pr dag:
– 5 skiver (200 gram) grovt brød med 100 prosent sammalt mel – 17 gram
– 2 poteter (cirka 150 gram) – 3 gram
– 1 stor gulrot (cirka100 gram) – 2,7 gram
– 1 porsjon brokkoli (100 gram) – 3,0 gram
– 1 tomat (50 gram) – 0,7 gram 1 appelsin (100 gram) – 1,9 gram
– 1 eple (100 gram) – 2,5 gram
Til sammen 31 gram
Har man for mye glukose tilgjengelig i kroppen kan dette lagres som glykogen. Denne lagringen av karbohydrater kalles glykogensyntesen, og det er plass til ca. 100 g glykogen i lever og ca. 400 g i skjelettmuskulaturen. Når også disse lagrene er fylt opp, noe som skjer relativt raskt, vil kroppen omdanne overskuddet til fett som lagres i fettcellene. Leverglykogenet brukes bare til å opprettholde blodsukkeret, mens muskelglykogenet brukes som energikilde lokalt i musklene. Ved mangel på glukose kan kroppen danne egen glukose. Glukose dannes da av aminosyrer fra nedbrutt protein og fett.
Karbohydratene man inntar i kosten vil til slutt ende opp i blodet i form av blodsukker (glukose). Når man inntar karbohydrater vil altså mengden glukose i blodet stige, men hvor raskt denne stigningen vil skje er avhengig om man har inntatt hurtiggående karbohydrater eller komplekse karbohydrater. Normalt sett skal et fastende blodsukker ligge mellom 3,9 – 5,8 mmol/l.
Når man inntar karbohydrater vil det normalt skilles ut insulin, som hjelper glukogenet fra blodet over i kroppens celler. For mennesker med insulinresistens vil insulinets evne til å hjelpe glukogenet inn i cellene være nedsatt. Insulinet klarer ikke å få bukt med alt glukogenet i blodet raskt nok, og kroppen reagerer med å sende ut enda mer insulin. Blodsukkeret vil normalisere seg, men man vil ha et høyt nivå av insulin som sirkulerer rundt i blodet. For høye verdier av insulin i blodet vil i seg selv føre til insulinresistens, og kroppen prøver igjen å kompensere ved å skille ut enda mer insulin, og til slutt klarer ikke kroppen å kompensere nok i forhold til den nedsatte insulinfølsomheten. Resultatet her blir at kroppen ikke klarer å frakte sukkeret i blodet over til cellene, og blodsukkeret blir for høyt. Man har da per definisjon utviklet diabetes type 2.
Protein
Ordet protein kommer fra gresk «protos» og betyr «den første» eller «den viktigste». Alt liv på jorden inneholder protein, og hos voksne mennesker utgjør proteinene omtrent halvparten av den organiske massen.
Proteiner er bygd opp av aminosyrer. Det finnes mange molekyler som kan kategoriseres som aminosyrer, men kun 20 er direkte inkorporert i våre proteiner. Av disse 20 er 8 såkalte essensielle aminosyrer, som innebærer at kroppen ikke klarer å produsere dem selv, og vi må dermed få dem tilført via kosten. De resterende aminosyrene er i utgangspunktet ikkeessensielle, kroppen kan lage disse selv ved å bygge om andre aminosyrer.
Proteiner har en rekke ulike oppgaver, og er involvert i de fleste prosessene i kroppen vår. Proteinenes viktigste oppgaver:
• Er kroppens byggemateriale. Bygger muskulatur, bindevev, sener, hår, hud, negler
• Fungerer som transportprotein som frakter ulike stoffer inn og ut av celler
• Forsvar mot infeksjoner. Spesielle proteiner (antistoffer) binder seg til virus og bakterier og uskadeliggjør dem
• Transport av oksygen og næringsstoffer i blodet. Oksygen er for eksempel bundet til proteinet hemoglobin
• Katalysator for kjemiske reaksjoner. Enzymer er proteiner som blant annet hjelper med å øke reaksjonshastigheten i ulike reaksjoner
• Peptidhormoner som insulin, glukagon og veksthormon er proteiner
• Mange hormoner som formidler informasjon mellom de ulike delene av kroppen er proteiner. Også mange signalmolekyler i nervesystemet er proteiner.
Man overlever ikke uten tilførsel av proteiner, og minimumsbehov for inntak er beregnet til 0,8 g/kg kroppsvekt. I helsemyndighetenes anbefalinger er det lagt inn en sikkerhetsmargin, og anbefalt inntak er på ca. 1 – 1,2 g/kg kroppsvekt. Enkelte grupper kan ha behov for et høyere protein inntak, som for eksempel de som driver med aktiv idrett, er gravid eller ammer. Veier du for eksempel 70 kg, vil du ha et behov for ca. 70 – 84 gram rent protein daglig. Vær oppmerksom på at vi her snakker om rent protein, ikke matmengde. Kjøtt, kylling, fisk osv. inneholder om lag 20-30 % proteiner, og du må da spise ca. 350 gram av dette for å få i deg 70 g rent protein.
Helsedirektoratet anbefaler at det daglige proteininntaket er på 10-20 energiprosent. I underkant av 20 % av dette skal komme fra essensielle aminosyrer. Proteinkvaliteten er også et svært viktig aspekt. Proteiner blir beskrevet som fullverdige dersom de inneholder de essensielle aminosyrene i tilstrekkelig mengde. Gullstandarden for proteinkvalitet er morsmelk, og matvaren som kommer nærmest denne er egg.
Dersom det oppstår mangel på aminosyrer kan dette føre til redusert vekst, og tap av både kroppsvekt og muskelmasse over tid. Kroppen har ingen lager for aminosyrer, så om man har et utilstrekkelig inntak, må muskelmasse brytes ned for å frigjøre aminosyrer som kan brukes til å opprettholde viktige funksjoner. Har vi derimot et for stort inntak av proteiner vil disse enten bli delvis omdannet til blodsukker eller bli lagret som fett. Proteiner inneholder 4 kcal pr gram.
Korn er den største proteinkilden på verdensbasis. Dette er ikke fordi korn inneholder spesielt mye protein, men fordi vi får i oss så store mengder av denne matvaren. Korn er imidlertid ikke en fullverdig kilde til protein, og vi er derfor avhengig av å kombinere korn med andre matvarer for å dekke behovet. Kilder til fullverdig protein er egg, kjøtt, fisk, meieriprodukter og soya.
Fett
Fett er det mest energigivende næringsemnet vi har, med hele 9 kcal pr gram. Det forekommer en rekke ulike former av fett, og felles for alle disse er at de ikke løser seg i vann. Helsemyndighetene anbefaler at ca. 30 % av dagens energiinntak kommer fra fett.
Triglyserider er den stoffgruppen som til daglig blir kalt fett. Innenfor triglyserider finner man både mettede fettsyrer, enumettede fettsyrer og flerumettede fettsyrer.
Umettede fettsyrer: Vi skiller mellom enumettede- og flerumettede fettsyrer. Karakteristisk for alt umettet fett er at det er mykt eller flytende, selv ved oppbevaring i kjøleskapet. Enumettet fett finner man mye av i mandler, avokado, oliven- og rapsolje, peanøtter og i ulike typer nøtter. Flerumettet fett finner man i størst grad i fet fisk som laks, ørret, makrell, sardiner og tunfisk. Man finner også flerumettet fett i linfrø, soyabønner og valnøtter.
Mettede fettsyrer: Helsemyndighetene anbefaler å redusere inntak av mettet fett, og har satt en grense for maksimalt daglig inntak på 10 E %. Mettet fett er fast i konsistens, både i romtemperatur og i kjøleskapet. Mettet fett kommer hovedsakelig fra dyreriket, i form av smør, fløte, ost, andre fete meieriprodukter og kjøttvarer.
Kroppsfettet vårt er et viktig energilager, og fettceller danner fettvev i underhuden og rundt indre organer. Fettet rundt de indre organene virker som en beskyttende støtpute, og fettet i underhuden isolerer kroppen og bidrar til å motvirke raske svingninger i kroppstemperaturen.
Transfett finnes naturlig i melkeprodukter og i fett fra kjøtt, i tillegg til at det dannes ved bearbeiding av planteoljer. Transfettsyrer dannes når umettede fettsyrer gjennom går en såkalt delvis herding, hvor oljen utsettes for høy temperatur og høyt trykk. Denne herdingsprosessen endrer fettsyrenes struktur, og fettsyrene oppfører seg dermed også annerledes i kroppen. Transfettsyrer forstyrrer blant annet balansen mellom HDL og LDL kolesterolet i blodet. Stort inntak av transfettsyrer kan på sikt være med på å fremme utvikling av hjerte- og karsykdommer, samt plager som astma, allergi, psoriasis og fibromyalgi. Styr derfor unna matvarer med teksten «(delvis) herdet vegetabilsk fett». Man finner transfett i kjeks, kaker og annet bakverk med lang holdbarhetstid, supper og sauser, frityrfett, chips og lignende. Helsemyndighetene har satt en øvre grense for transfett på 1 E % per dag.
Kolesterol er et viktig fettstoff som finnes i alle typer celler. Det inngår som en komponent i cellemembraner, det medvirker til transport av fettstoffer, og det er et forstadium i dannelsen av steroidhormoner, vitamin D og gallesyrer. Fra kosten tilføres kolesterol fra animalske matvarer som egg, kjøtt og innmat, smør, melk og melkeprodukter. HDL kalles gjerne godt kolesterol, mens LDL kalles dårlig kolesterol. LDL avleires på innsiden av blodårene og danner plakk og åreforkalkninger. Etter hvert vil blodåreveggen bli tykkere, og passasjen i blodkarene mindre. HDL har motsatt effekt, da det forhindrer åreforkalkning ved å frakte kolesterolet ut igjen fra åreveggene. Et sunt kolesterolnivå innebærer at man ikke har alt for mye totalkolesterol i blodet, i tillegg til at det er balanse mellom kolesterolet som er bundet til LDL og det som er budet til HDL.
Essensielle fettsyrer En del av de umettede fettsyrene kalles essensielle. Disse er med andre ord livsviktige, og må tilføres kroppen via kosten. Det finnes to hovedkategorier under essensielle fettsyrer; omega-3 og omega-6. Fet fisk og tran er de viktigste kildene for essensielle fettsyrer i kosten, særlig når det gjelder de lengre omega-3 fettsyrene. Omega-6 finnes dessuten i korn, frø, plantemargarin, soyaolje og lyst kjøtt. Dersom man har et mye høyere inntak av omega-6 enn omega-3, vil det dannes arakidonsyre, som fører til økt betennelsestendens i kroppen. Man kan med fordel spise matvarer med mer omega-3 fettsyrer og kutte ned på omega-6 fettsyrer. Helsedirektoratet anbefaler at de essensielle flerumettede fettsyrene bør bidra med 5-10 prosent av energiinntaket, inklusivt ca. 1 energiprosent fra omega-3 fettsyrer.
Butikkrunde
Helsemyndighetene anbefaler at kosten skal fordeles på følgende måte:
Karbohydrater – ca. 55 % av vårt daglige inntak
Proteiner – ca. 15 % av vårt daglige inntak
Fett – ca. 30 % av vårt daglige inntak
Det anbefales videre å ha et daglig inntak på 25-35 gram kostfiber. Helsemyndighetene fraråder et inntak av tilsatt sukker som overstiger 10 % daglig, og inntak av mettet fett bør også holdes under 10 %. Transfettsyrer bør i størst mulig grad unngås, med et maksimalt daglig inntak på 1 %.
Ut ifra disse anbefalingene har vi satt opp noen enkle råd, som skal gjøre det lettere å holde seg innenfor Helsemyndighetenes anbefalinger. Vi vil her gå igjennom en rekke matvaregrupper, og komme med konkrete anbefalinger, tips og råd for hver av disse.
Brød
Det viktigste man ser etter når man kjøper brød er fiberinnholdet. Brød bør inneholde mer enn 7 g fiber/100 g. Sjekk gjerne ingredienslisten – står hvetemel først er dette ikke et grovt brød. Vær obs på at mange brød ikke har høyt nok fiberinnhold, selv om navnet på brødet inneholder ordet «grov» osv. Eksempler på brød med høyt nok fiberinnhold er omega-3 brød, havre- og spelt.
Knekkebrød
Knekkebrød har som oftest et høyere fiberinnhold enn hva man finner i brød. Her bør fiberinnholdet være på minimum 10 g/100 g. Dette finner man i de aller fleste knekkebrødtyper, med unntak av lyse frokostknekkebrød og lignende. Erstatt gjerne ett av dagens brødmåltider med knekkebrød, da knekkebrød inneholder mer fiber, i tillegg til at det på pakken er oppgitt kcal pr stk. Det vil dermed bli lettere å holde kontroll på kaloriinntaket. Eksempler på gode knekkebrød er Fiber +, husman, havre og ryvita.
Kornblandinger
En god kornblanding skal inneholde mer enn 10 g fiber/100 g og maks 10 g sukker/100 g. Erstatt gjerne ett av dagens brødmåltider med kornblanding, både for å sikre et høyere fiberinnhold og for variasjon. Kornblanding kan blandes i skummetmelk, kesam, skyr, 0,0 / 0,1 % yoplait yoghurt osv. Eksempler på gode kornblandinger er Axa blåbær, ren havregryn, 4korn blanding, Wetabix osv. Mangen billigmerker (Landlord, Euroshopper osv) har ofte både gode og rimelige kornblandinger som følger anbefalingene.
Meieriprodukter
Meieriprodukter er en god kilde til protein, men vær også oppmerksom på at mange meieriprodukter har både et høyt fett- og sukkerinnhold.
Yoghurt – bør ikke inneholde mer enn 50-80 kcal per 100 g. Da vil produktet trolig være tilsatt for mye sukker. Velg gjerne yoplait 0,0 % eller 0,1 %, eller skyr. Gresk/tyrkisk yoghurt er rik på protein og har minimalt med sukker og tilsetningsstoffer. Det er imidlertid et noe høyt fettinnhold i denne type yoghurt, og er forholdsvis kaloririk sammenlignet med for eksempel yoplait.
Rømme/kesam – bytt gjerne ut rømme med kesam eller ekstra lett rømmekolle. Kesam finnes i smakene naturell og vanilje, i «vanlig» og mager variant. Cottage cheese er også et flott og proteinrikt alternativ.
Melk/fløte – Drikk skummetmelk om sommeren, og gå gjerne over til ekstra lett melk om vinteren. Denne er tilsatt vitamin D, som er viktig å få tilført via kosten om vinteren. Om sommeren får man i seg vitamin D via sollyset. Dersom man må bruke fløte til matlaging anbefales det å bruke Vita Hjertego matfløte eller Vita creme fraiche. Alternativt kan lett matfløte benyttes.
Smør – Vær sparsommelig med smør, da dette er svært kaloririkt. Til brød/knekkebrød anbefales det å benytte lett vita hjertego eller en annen myk plantemargarin. Ved steking bør man som regel benytte seg av olje, men ved steking på høy temperatur, anbefales det å bruke meieri smør/melange.
Pålegg
Dersom man spiser brødmat med pålegg til frokost/lunsj, er det viktig å følge tallerkenmodellen. Man bør få i seg om lag 100 gram rene kjøtt- eller fiskeprodukter pr brødmåltid. Velg rene produkter, og pass på at fettinnholdet er under 6 g/100 g.
Skinke fra kalkun, kylling og svin er gode produkter.
Reke og krabbe er både magre og gode proteinrike, og kan spises i store mengder.
Påleggsfisk som makrell, røkt laks og ørret er svært gode kilder til både protein, umettet fett og omega-3, og anbefales i kostholdet. Dette er imidlertid nokså kaloririke matvarer, og man bør derfor ikke innta mer enn 1 porsjon daglig.
Egg er en svært god proteinkilde. Vær oppmerksom på at egg inneholder en forholdsvis stor andel fett. Mesteparten av fettet og kaloriene finner man i eggeplommen. 100 gram eggeplomme inneholder i overkant av 300 kcal, og består av ca. 27 % fett. I tillegg finner man om lag 1200 mg kolesterol pr 100 g eggeplomme. Sammenlignet med eggehviten er dette mye! 100 gram eggehvite inneholder i overkant av 40 kcal, og har ingen fett i seg. Pr 100 gram finner man beskjedne 2 gram kolesterol. Dersom man for eksempel skal lage omelett, kan det derfor være lurt å bruke ett helt egg + to eggehviter. Da kutter man godt på kaloriene. Det er imidlertid i eggeplommen man finner mesteparten av vitaminene og mineralene i egget.
Ost er et produkt som kan bidra til litt for mye kalorier. Synnøve Findens «Så lett» inneholder kun 10 % fett, og kan brukes i det daglige kostholdet. Brunost finnes også i magrere utgaver, men laveste fettprosent her er 16 %. Dette er litt for høyt til å bruke i det daglige. En rekke smøreoster finnes i magre varianter, og disse kan med fordel brukes. I de fleste dagligvarebutikker finner man smøreost (kylling) med kun 3 % fett.
Blandingsprodukter kan brukes innimellom for variasjon, men velg da magre varianter. For eksempel mager salami, mager leverpostei osv. Husk og ikke baser kostholdet på disse, men bruk dem for å få litt variasjon. Syltetøy har som oftest et høyt innhold av sukker, og kaloriinnholdet kan variere fra ca. 60200 kcal/100g.
Syltetøy kan brukes som en variasjon, i for eksempel yoghurt, på havregrøten eller i grynblandingen, men det må da velges syltetøy «uten tilsatt sukker».
Juice
Juice kan inngå som en av de «5 om dagen», men man må huske og kalkulerer dette inn i måltidet/tallerkenmodellen. 1 dl juice inneholder om lag 40-50 kcal, avhengig av hvilken type juice det er snakk om. Velg fortrinnsvis juice som inneholder bær, slik at du får i deg de gode antioksidantene. Juice og nektar inneholder like mye kcal, men nektar er tilsatt rent sukker og gir mindre næringsstoffer. Velg derfor rene juicer.
Frukt og grønnsaker
Spis mye frukt, grønnsaker og bær! Her får du i deg rikelig med vitaminer, mineraler og antioksidanter i tillegg til fiber. Spis fargerike frukt og grønnsaker, og prøv gjerne ut nye, eksotiske varianter. Banan, drue, mango og avokado inneholder en god del kcal sammenlignet med enkelte andre frukter, men er svært bra i begrensede mengder.
Pasta
Pasta er svært energirikt, og det er derfor lett å få i seg alt for mye kcal om man ikke er obs på mengden. En 10 kroner i omkrets med rå spagetti er nok. Det er stivelse på lik linje med potet og ris. Husk at tallerkenmodellen skal følges, og da skal man kun ha ¼ tallerken med pasta. Fullkornspasta er bedre ernæringsmessig, men det inneholder like mange kcal som «vanlig» pasta. Dersom man er glad i pasta anbefales det å spise dette på lørdager, og at man da spiser det «ordentlig».
Sauser
Dolmio sauser inneholder rene ingredienser, og har ikke så mye tilsatt fett og sukker. Dolmio sauser (med unntak av de kremete sortene) kan derfor benyttes i det daglige. De fleste Toro sauser inneholder lite fett, og alle sausene som kun tilsettes vann er mer enn god nok. Dette kan for eksempel være brun saus, sky saus osv. Ellers er det ok med en liten spiseskje med andre fetere sauser, som kikoman, pesto, sweet chili osv.
Middag
Vi deler middager opp i A-måltid og B-måltid. A-måltid består av rene kjøtt, fisk, fjærkre produkter, med et fettinnhold på under 6g fett/100g. Eksempler på A-måltid kan være kyllingfilet, svinefilet, koteletter uten synlig fett, biff, karbonadedeig, alle typer fisk, skalldyr osv. Man skal i hovedsak benyttes seg av A-måltid, men èn dag i uken kan man benyttes seg av et B-måltid. Dette er et (sunt) blandingsprodukt som inneholder under 10g fett/100g. Eksempler på B-måltid kan være kyllingkjøttdeig, kylling/kalkunpølser, fiskekaker, fiskepudding, fiskegrateng osv. Selv om fiskepudding, fiskekaker, fiskeboller og lignende er magert, inneholder de ofte for lite protein. Det blir dermed ikke like bra kvalitet på måltidet, men er helt ok å bruke som en variasjon èn dag i uken. I slike fiskeblandingsprodukter skal dere se etter at andel proteiner er høyere enn andel karbohydrater, for å sikre høyt nok innhold av fisk. En dag i uken (for eksempel lørdag) kan dere spise hva dere vil, uten tanke på tallerkenmodell eller A/Bmåltid. Kos dere da skikkelig (uten og frotse)!
Generelle tips
– Innta 3 hovedmåltider for dagen, samt 1-2 mellommåltider
– Tallerkenmodellen skal benyttes ved hovedmåltidene, og disse måltidene inneholde ca. 400 kcal. Dette vil variere ut ifra kjønn, alder, kroppsvekt osv
– Et mellommåltid skal inneholde ca. 150-200 kcal
– Holde dere i hovedsak til rådene over. For mange unntak vil totalt sett gi et ubalansert kosthold, som fort vil komme til syne i form av økt vekt eller dårlig energi. Unntak innimellom er helt greit og også viktig, men det må være flere JA dager enn NEI dager – Vær forsiktig med olje når dere tilbereder mat. Olje er svært kaloririkt, så bruk maks 1-2 teskjeer per person. Har dere mulighet til å bake i ovnen, er dette å anbefale – Ha alltid noe sunn godis i hus. Dette kan være frukt, yoghurt, cottage cheese med sukkerfritt syltetøy osv. Unner man seg litt sunn snacks innimellom, er det mye enklere å ikke sprekke på usunn snacks
– Kos dere ordentlig en fast dag i uken – da er det mye lettere å være flink resten av uken!
Praktisk mat og planlegging
Mange synes det er vanskelig å planlegge matvareinnkjøp. I en hektisk hverdag er det lett for å ty til raske løsninger, og man ender gjerne opp med halvfabrikata og dårlig sammensatte måltider. For å gjøre planleggingen enklere vil vi presentere «halvtimen».
HALVTIMEN
Sett av en halvtime en dag i uken, til å planlegge kommende ukes måltider og matinnkjøp. Begynn først å med å planlegge måltidene, start med middagsmåltidene. – Velg først hvilket B-måltid du skal i løpet av uken, velg så 2 fisk/skalldyr måltid, velg «fri» middag, og velg så 3 A-måltid med enten kjøtt eller fisk.
– Velg minst 1 ny rett hver uke. Viktig med variasjon for å ikke gå lei.
Lunsj
Få oversikt over hvor mange lunsjmåltid som kan lages hjemme, og hvor mange som må være medbrakt eller kjøpes ute. Prøv å unngå at lunsjmåltidet bare består av kornprodukter. Dersom kornprodukt, la hovedkilden være en proteinkilde. Tenk tallerkenmodellen, men prøv å få inn variasjon. Måltid som lages hjemme, kan gjerne være et varmt måltid, som for eksempel omelett, wok, salat med varm proteinkilde, suppe med proteinkilde (eks egg, kjøttboller fra karbonadedeig, kylling, fisk osv). Forslag til medbrakt lunsj: Her kreves det ofte litt tilberedning på forhånd. Enkelt alternativ er rester for middag eller en god salat. Kjøpelunsj: Dette bør ikke gjøres for ofte! Her er det lett å gå i kalorifellen. Ting som er tilberedt av andre er ofte vanskelig å beregne kaloriinnholdet. Kjøper du lunsj ute, be om å få dressing/saus på siden, dobbel dose grønnsaker og dropp brød til for eksempel salat. I dette ligger det mye ekstra kalorier!!
Frokost
Det er viktig med en god start på dagen. Frokost er et hovedmåltid, men mange klarer ikke å spise like mye om morgenen, som de gjør til lunsj og middag. Det viktigste er at man får i seg et riktig sammensatt måltid. Forslag til frokost kan være: Gryn (etter anbefalingen fra butikkrunden) med magert meieriprodukt. Tilsett gjerne bær eller frukt. Frokost kan også være 2-3 knekkebrød med proteinrikt pålegg, gjerne med grønnsaker oppå. For deg som ikke liker å spise om morgenen, kan smoothie være et godt alternativ. Husk å få i en proteinkilde i smoothien din – kesam, skyr, cottage cheese, yoghurt osv.
Mellommåltid
Det anbefales 2 mellommåltid i løpet av dagen. Det første skal inntas i tidsrom mellom frokost og middag, og det siste mellommåltid er et kveldsmåltid. Mellommåltid skal være på ca 100-200 kcal, og man trenger ikke å følge tallerkenmodellen. Eksempler på mellommåltid kan være: en lettyoghurt og en frukt, en liten bar eller et par knekkebrød med pålegg.
Det kan være lurt å ha god rutine på frokost og kveldsmåltid, da dette er måltider som ofte kan skli ut. Frokost kan være lett å hoppe over dersom man har dårlig tid, og kveldsmåltidet kan bli betydelig større om dette måltidet ikke er planlagt. Lunsj og middag er måltider man med fordel kan variere.
Under planlegging er det viktig å være påpasselig med fettinntaket. Fett er sunt i SMÅ mengder. Velg èn god fettkilde ila dagen, som for eksempel laks til middag, eller makrell til pålegg, eventuelt flere mindre fettkilder spredt utover dagen. Spiser man skive med egg til frokost, olje i salaten, laks til middag og knekkebrød med avokado til kvelds, kan man lett få i seg for store mengder fett totalt sett.
Tips for å forenkle gjennomføringen:
– Stek opp kjøtt (for eksempel kylling eller kjøttboller av karbonadedeig) i større mengder. Disse holder seg fint et par dager i kjøleskapet, og kan enkelt benyttes i salater, supper ol.
– Lag ferdig salat som du oppbevarer i bokser egnet til dette.
– Lag klar ferdige fryste porsjonsposer med smoothie ingredienser i fryseren.
– Lag større porsjon med middag, og bruk restene til lunsj neste dag.
– Ha alltid et sunt alternativ tilgjengelig, som en bar, wasa knekkebrødpakke, en frukt osv.
– Bruk mindre tallerkener.
– Det er lett å bli matlei når man skal holde et sunt kosthold. Varier med ulike type krydder, dressinger og sauser (som med lavt fettinnhold).
Kontaktperson
Kontaktperson for kursene er Christel Sande. Christel kan nås på christel@livea.no eller på telefon 924 96 306. Telefontid er mandag – fredag kl 13-15.